Tjener penger på ikke å lade bussen

- Vi får betalt for å strupeuttaket av strøm på ladeanlegget i Oslo når forbruket i området er generelthøyt, forklarer prosjektleder for Nobina Norge, Hans Cats.

Nobina driver buss- ogkollektivtrafikk på oppdrag fra offentlige myndigheter i Norge, Sverige,Danmark og Finland. I Norge har de rundt 1400 ansatte som kjører for Ruter ogØstfold kollektivtrafikk, i tillegg til å kjøre buss-for-tog og eventoppdrag.

Flåten av elektriskebusser lades hver dag på et anlegg med 74 ladeuttak på Mortensrud. Her kanNobina styre hvilke busser som lades og hvor fort de lades.

- Vi har en vissfleksibilitet gjennom et strømstyringssystem som prioriterer bussene som målades for å rekke neste avgang, mens andre busser kan lades saktere ellersenere, sier Cats.

Denne fleksibiliteten haren verdi for nettselskapet som opplever høyt press i strømnettet i noen timerpå ettermiddagen, spesielt i kuldeperioder.

- Vi betaler gjerne for atNobina og andre storkunder reduserer uttaket av strøm i enkelte tidsrom. Viønsker å redusere toppene i strømforbruket, slik at vi kan utsette – ellerkanskje unngå – å måtte utvide kapasiteten i nettet. Det kan spare oss ogsamfunnet for store kostnader, sier Harald Husom, prosjektleder i Elvia.

Nobina har inngått ensåkalt maks-forbruk-kontrakt med Elvia. I avtalte tidsrom – noentimer på ettermiddagen – forplikter selskapet seg til å redusere uttaket frarundt 2,6 MW til 1,5 MW. Avtalen gir Nobina et beløp for å være stand-by og enstørre utbetaling for de timene når selskapet faktisk reduserer forbruket.

- Foreløpig erkompensasjonen ikke større enn at den dekker kostnadene til utvikling avstrømstyringssystemet og lønnen til ansatte som fortsatt må utføre en fysiskoppgave for å få alt til å fungere. Men på sikt vil vi ha automatisert alleoppgavene og da er vi også klare til å delta i andre fleksibilitetsmarkeder,sier Cats.

Nobina hadde noe erfaringfra tilsvarende markeder i Sverige. Men der fikk selskapet bøter om det ikkeklarte å levere i henhold til avtalen.

- I Norge får vi lov til ålære og utvikle oss i takt med nettselskapet. Markedet er fortsatt umodent, mendet ligger et potensiale som vi gjerne vil utforske. Vi berømmer gjerne Elviafor den fleksibiliteten – for å bruke det ordet – de også gir oss, sier Cats.

Elvia ser på Nobina-avtalensom et eksempel til etterfølgelse.

- Sammen med Nobinademonstrerer vi hvordan fleksibilitetsmarkedet kan fungere, hvordan laster kanstyres og hvordan dialogen mellom nettselskapet og nettkunden kan optimaliseres.Det er både nyttig og lærerikt for begge parter, og et steg på veien mot et mermodent fleksibilitetsmarked, sier Husom.

Avtalen er blant destørste i dagens fleksibilitetsmarked, men på langt nær stor nok til å løse fremtidensnettutfordringer.

- Vi trenger flere aktørersom ser både den samfunnsmessige og den rent økonomiske verdien av å delta imarkedet. Fleksibilitet er en åpenbar del av det fremtidige strømmarkedet og viønsker flere aktører velkommen, sier Husom.

‍