Tjener penger på ikke å lade bussen

- Vi får betalt for å strupeuttaket av strøm på ladeanlegget i Oslo når forbruket i området er generelt høyt, forklarer prosjektleder for Nobina Norge, Hans Cats.

Nobina driver buss- ogkollektivtrafikk på oppdrag fra offentlige myndigheter i Norge, Sverige,Danmark og Finland. I Norge har de rundt 1400 ansatte som kjører for Ruter ogØstfold kollektivtrafikk, i tillegg til å kjøre buss-for-tog og eventoppdrag.

Flåten av elektriske busser lades hver dag på et anlegg med 74 ladeuttak på Mortensrud. Her kan Nobina styre hvilke busser som lades og hvor fort de lades.

- Vi har en vissfleksibilitet gjennom et strømstyringssystem som prioriterer bussene som målades for å rekke neste avgang, mens andre busser kan lades saktere eller senere, sier Cats.

Denne fleksibiliteten har en verdi for nettselskapet som opplever høyt press i strømnettet i noen timer på ettermiddagen, spesielt i kuldeperioder.

- Vi betaler gjerne for at Nobina og andre storkunder reduserer uttaket av strøm i enkelte tidsrom. Vi ønsker å redusere toppene i strømforbruket, slik at vi kan utsette – eller kanskje unngå – å måtte utvide kapasiteten i nettet. Det kan spare oss og samfunnet for store kostnader, sier Harald Husom, prosjektleder i Elvia.

Nobina har inngått en såkalt maks-forbruk-kontrakt med Elvia. I avtalte tidsrom – noen timer på ettermiddagen – forplikter selskapet seg til å redusere uttaket fra rundt 2,6 MW til 1,5 MW. Avtalen gir Nobina et beløp for å være stand-by og en større utbetaling for de timene når selskapet faktisk reduserer forbruket.

- Foreløpig er kompensasjonen ikke større enn at den dekker kostnadene til utvikling av strømstyringssystemet og lønnen til ansatte som fortsatt må utføre en fysisk oppgave for å få alt til å fungere. Men på sikt vil vi ha automatisert alle oppgavene og da er vi også klare til å delta i andre fleksibilitetsmarkeder, sier Cats.

Nobina hadde noe erfaring fra tilsvarende markeder i Sverige. Men der fikk selskapet bøter om det ikke klarte å levere i henhold til avtalen.

- I Norge får vi lov til å lære og utvikle oss i takt med nettselskapet. Markedet er fortsatt umodent, men det ligger et potensiale som vi gjerne vil utforske. Vi berømmer gjerne Elvia for den fleksibiliteten – for å bruke det ordet – de også gir oss, sier Cats.

Elvia ser på Nobina-avtalen som et eksempel til etterfølgelse.

- Sammen med Nobina demonstrerer vi hvordan fleksibilitetsmarkedet kan fungere, hvordan laster kan styres og hvordan dialogen mellom nettselskapet og nettkunden kan optimaliseres. Det er både nyttig og lærerikt for begge parter, og et steg på veien mot et mer modent fleksibilitetsmarked, sier Husom.

Avtalen er blant de største i dagens fleksibilitetsmarked, men på langt nær stor nok til å løse fremtidens nettutfordringer.

- Vi trenger flere aktører som ser både den samfunnsmessige og den rent økonomiske verdien av å delta i markedet. Fleksibilitet er en åpenbar del av det fremtidige strømmarkedet og vi ønsker flere aktører velkommen, sier Husom.

‍